tirsdag 28. august 2012

DET ANDRE IKKE SER . . .

En depresjon synes ikke alltid utenpå.
Når man treffer folk man kjenner og de spør. "Hvordan står det til med deg?", så svarer man ikke at: " Nei, det står ikke så bra til. Jeg er alvorlig deprimert og føler meg som verdens mest ensomme menneske."
 
Grunnen til at jeg blogger om dette, er at jeg sliter  med depresjon som bare har blitt verre og verre. 
Bloggingen har lenge vært et "fristed" fra depresjonen, og det har vært godt å få utfolde seg kreativt.
Nå har jeg mistet denne kreativiteten.
 
Etter kreften og behandlingen har det bare gått nedover psykisk. Legene har sagt at prognosene er veldig gode på den behandlingen jeg fikk, men de kan ikke garantere at det kan dukke opp igjen. Jeg sliter med angst også i forhold til dette.
 
Jeg er kjent for å være positiv og tenke at ting skal gå bra.
Nå er positiviteten også borte.
 
Å leve med depresjon er som å leve i mørket, mens alle andre lever i lyset.
Man føler seg alene, man føler seg misslykket fordi man ikke klare å være det mennesket som man egentlig er. Man føler skam fordi man mestrer så lite.



Jeg har heldigvis begynt i behandling, så det skal vel bli bedre igjen.
 
Jeg vet ikke hvor aktiv jeg blir her inne på bloggen i en periode fremover, men jeg håper at kreativiteten kommer tilbake snart. Og på en god dag dukker jeg nok opp her inne:o)
Mandagstema fortsetter som før - det er viktig å holde på faste aktiviteter:o)
 
Det er en lettelse å skrive om hvordan jeg har det, men samtidig litt "skummelt" å dele med andre at jeg sliter. Man skal liksom bare "ta seg sammen". Jeg klare ikke det akkurat nå.
 
Nå skal jeg prøve å gjøre noe positivt ,
 og jeg skal prøve å tenke på hva som er bra denne dagen,
istedenfor å tenke på alt som har vært negativt:o)
 Det gjelder å se glede i de små tingene.


53 kommentarer:

  1. Håper du blir bedre fort :) det er ikke no man bare "blir kvitt, det er bare å skjerpe seg det", som så mange bedrevitere mener.

    Dette med sykdommer som ikke syns, er slitsomme greier, både fysisk og psykisk. Selv sliter jeg ed dårlig rygg, i en alder av 24 år... Ikke noe som noen kan se, men veldig hemmende når det er som værst. Men for andre, blir det jo bare en dårlig unnsyldning, for "det er jo ikke så ille du som er så ung"

    Alle vet best hvordan en selv har det, viktig å ikke dømme alle andre :)

    Lykke til, og fokuser på det som er viktig og positivt :)

    SvarSlett
  2. Hei, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Mange kloke ord fra deg. Jeg håper du finner ny energi til å gjøre de tingene som gjør deg glad. Ikke tenk at du skal klare så mye, ta litt om gangen. Sender energiklemmer og gode tanker til deg.

    SvarSlett
  3. Jeg håper & krysser fingrene for at det posetive kommer tilbake til deg!
    Det må virkelig være tungt å gå med en grå sky over seg.
    Masse lykke til fremover og en ekstra stor klem til deg!

    SvarSlett
  4. Det vil nok lysne, men det kan ta tid. Vanskelig og vond tid.
    Jeg tror at mange som har vært alvorlig syke må gjennom en sorgprosess etterpå. For uansett hvordan man snur og vender på det, sykdommen har påført deg et tap og tap sørger man over. Tillat deg selv å sørge og bruk den tiden det tar, før du kan se deg selv mer lik den du var.
    Alle gode ønsker fra Mormor på klagemuren

    SvarSlett
  5. Som alltid eit nydeleg bilde til dagens innlegg:) Håpar du får all den hjelp du treng for å bli betre:)

    SvarSlett
  6. Det er så flott at du våger å dele tankene dine på bloggen. Det er så viktig at noen gir slike følelser et ansikt og at ting kommer opp i dagen. Forstår så godt at du sliter etter sykdommen, en kan ikke ta alt for gitt lenger etter det du har vært gjennom Sender deg masse varme tanker og håper at de gode dagene vender tibake litt etter litt :-)

    SvarSlett
  7. Tusen takk for at du deler!!

    Ingen av oss svever rundt i lyset særlig lenge. Alle dukker vi ned en gang i blandt. Og da særlig de som sliter med sykdom.

    Jeg håper du finner gode verktøy for å gjøre "nedetiden" så kort som mulig!

    SvarSlett
  8. Ta godt vare på deg selv og ta den tiden du trenger for å bli bedre. Håper du får god behandling!
    Klem!

    SvarSlett
  9. Känner igen...

    Lust och kreativitet kommer tillbax när du blir friskare.

    Ta hand om dig!!
    ♥ ♥

    SvarSlett
  10. Jeg har ikke vært alvorlig syk, så det vet jeg ikke hvordan er, men jeg vet veldig godt hva du mener med at det ikke synes utenpå, og at det er vanskelig å svare på spørsmål om hvordan det går. Jeg har også slitt med depresjon (etter fødsel), og det er først nå, to år etter, at ting begynner å bli lettere, og jeg faktisk slipper å føle at jeg må lyve når folk spør. For man sier liksom ikke at "nei, det går ikke så bra". Jeg har selv vurdert å blogge om det nå som ting begynner å gå litt bedre, synes du er tøff som gjør det. Godt å høre at du får behandling, krysser alt jeg har for at det hjelper og at du kommer deg på turen oppover snart. Klemmer fra Mari

    SvarSlett
  11. Hei.
    Vet så altfor godt hvordan det er å være nede for telling, men også hvor godt det er når man får behandling, og blir ledet opp, og ut av mørket! Ikke gjør ting som tapper deg for energi, o
    Men finn minst en ting du liker å gjøre hver dag, som gir deg gledet i hjertet. Og husk at gleder kan være så mangt!
    Når man er helt nede kan bare det å kikke i fotoalbum, drikke en god kopp te/kaffe, plukke noen fine blomster, elller bare det å sitte med lukka øyne å nyte varmen fra sola være lykke! Og tro meg: det finnes utrolig nok lys laaangt der ute i tunnelmunningen. Det tar bare litt tid å komme seg frem dit. Du må bare ta den tiden det tar for deg!
    Hilsen fra ei som selv har vært helt nederst i kjelleren, men som heldigvis får hjelp og har funnet de første trinnene i trappa opp....
    Ta vare på deg selv og de gode stundene, og gjør BARE ting som gleder deg, eller som du vet gledet deg før.....
    Terapi kan være slitsomt til tider, men det er så godt å ha noen som "holder" en i handa, og hjelper å finne veien tilbake igjen......
    Klem til deg fra ei som også sliter....

    SvarSlett
  12. Du är modig som berättar öppet om din situation. Tycker ofta att bloggar ska vara så hurtiga och alla så duktiga. Ibland undrar man vad för duktighets värld vi lever i? Måste man alltid vara på topp? Vi känner nog alla igen oss i det du beskriver, men alla är inte modiga nog att tala om det.
    Kram, Åsa

    SvarSlett
  13. Hei Helene,- du har allerede fått mange fine kommentarer på ditt innlegg, og jeg skal ikke tilføre annet enn at modig er du, som tør å fortelle omverdenen hvordan du har det! Jeg kan helt og fullstendig sette meg inn i hvordan du har det med følelsene dine, etter at livet også sparket ben på meg, hardt og brutalt for 11 år siden etter en feiloperasjon,- det har tatt lang tid å akseptere at jeg ikke kan være den jeg var, eller leve det livet jeg levde. Ta den tiden du trenger, men du kommer tilbake, Helene, det er jeg sikker på!! Gode tanker til deg:)

    SvarSlett
  14. Jeg vet at langt der fremme er det lys i tunnelen og at ting vil bli bedre, selv om det ikke kjennes slik ut nå. Ta du små skrittene, se etter det gode i livet og fortsett i behandling. Gradvis vil det snu og gleden og kreativiteten vil komme tilbake. Jeg heier på deg, du er ikke alene. :o)

    SvarSlett
  15. Kjære vakre helene ! Jeg tror jeg vet hvordan du har det. jeg har selv en gang vært igjennom noe av det samme og man kan bli skremt av mindre. Klart det blir en reaksjon på sånt. Etter hvert som tiden går , kommer det litt på avstand og ting blir bedre.De aller fleste blir friske av den bedritne sykdommen. Du vant ! Du kommer deg nok snart opp igjen, det er bare en vei nå ..opp,opp,opp.Jeg gleder meg over innleggene dine . God klem fra meg til deg !

    SvarSlett
  16. Kjære søte Helen, synd på alt du må gå igjennom, syns du hadde nok med kreften din om du ikke skulle bli plaga med dette i tillegg, så fint at du får behandling, du skal se at alt ser kommer til og se lysere ut, og at du kommer til og bli possitiv til livet, prognosene dine ser jo fine ut ifølge legen din, sender dæ masse gode tanker, og håper du kommer tilbake til oss i blogglandet,

    Klem fra Lisbeth :O))

    SvarSlett
  17. Kære Helene

    Jeg ikke bare tror, men ved, at der er RIGTIG mange derude, der har prøvet turen og selvsagt også er midt i den.

    Har også selv engang været i et dybt hul af mørke, og jeg føler sådan med dig, for det er det meste ensomme forfærdelige sted at være.

    Jeg er meget glad for at høre, du får behandling, og ønsker dig snarlig bedring. Jeg husker også følelsen af skam og dårlig samvittighed, men den kan du ikke bruge til noget. Du har ret til, at føle som du gør, men selvfølgelig skal du og får du det bedre igen. Snart håber jeg for dig. Mange varme tanker til dig.

    SvarSlett
  18. Det er ikke lett å ha sykdom som som ikke synes utenpå..tenker på deg!:)Klem fra Else Britt:)

    SvarSlett
  19. Stor klem til deg og god bedring ønsker! Ikke lett når det ikke synes nei, synes det er veldig bra at du skriver om det!

    SvarSlett
  20. Dette er ikke noe gøy. Hverken for dem det gjelder, eller for dem som er glad i deg.
    Veldig fint at du har fått hjelp, slik at du har noen å prate med.

    Jeg har vært der selv, så jeg vet å viktig det er å tenke positivt. Jeg ønsker deg masse lykke til. Jeg er sikker på at du kommer tilbake en dag! Varm klem

    SvarSlett
  21. Kjære Helene, Så modig du er som deler dette. Tror og håper at du gjennom alle tilbakemeldingene kjenner at du blir støttet og holdt oppe. Det er så viktig at du tar vare på de små gledene i hverdagen, og det kunne sikkert vi andre også bli bedre til. God klem til deg.

    SvarSlett
  22. Husk at det er i mørket du ser stjernene! Sender deg mange gode tanker! <3

    SvarSlett
  23. Å nei, dette er ikke noe godt, selv om jeg er sikker på at det går over. Men det føles jo ikke akkurat slik når du står midt oppe i det. Mye klokt er skrevet over, håper du har ork til å lese det, for det er sikkert oppriktig ment.

    Skjønner godt at du føler deg alene, depresjon er en ensom sykdom, men du har jo klart å dele, og det er kjempebra!

    Jeg hadde god hjelp av å skrive da jeg var deprimert, det ble faktisk en liten bok av det. Skummelt det også, men man blir modigere etter hvert, og man tør fortelle hvordan det står til.

    Og så har jeg god erfaring med fysisk aktivitet. Kanksje er det noe for deg?

    Kreativitet og depresjon henger nok ikke helt sammen, nei. Så jeg synes du har vært utrolig flink som har klart det du har på bloggen din, jeg er virkelig imponert.

    Ønsker deg masse, masse lykke til. Glad du får behandling, det hjelper å snakke med noen:)

    Varm klem, Ingeborg

    SvarSlett
  24. Kjære Helene...
    Så modig av deg å dele dette...og sykdommer som ikke vises er noen av de tøffeste.
    Jeg tenker på deg...og enda mere NÅ..
    Alt godt ønsker jeg for deg..måtte du finne gleden,energien og motet snart igjen:)
    Varm klem fra meg:))

    SvarSlett
  25. Hei kære deg:)

    Vil bare si at det er flott at du deler tanker som dette, kjenner meg så veldig igjen i det du skriver. Det er ikke lett å streve med ting som ikke synes på utsiden. Derfor er det viktig å være ærlig, noe som krever sitt det også. Så jeg vil bare si at jeg heier på deg, og ønsker deg bedre dager <3

    SvarSlett
  26. Efter regn kommer solsken. Ha tålamod, både med dig själv och med andra. Styrkekram!

    SvarSlett
  27. Stå på! Bra du er åpen om det :)
    Masse god bedring!

    Varm klem Anette

    SvarSlett
  28. Ville bare sende deg varme klemmer og gode tanker. Håper inderlig at du får det bedre snart. Jeg vet litt om hvordan du har det nå. Ord blir fattige, men hold fast i noe, Helene.
    Hilsen Tua

    SvarSlett
  29. Jeg kan ikke si "jeg vet hvordan du har det" for det er det bare du som vet...
    Men jeg kan sende deg masser av god bedrings klemmer og et ønske om snarlig bedring...
    I mørke er ingen plass å være... Jeg har vært der en stund selv, og det fine med det, er at det finnes bare en vei ut derfra, og det er oppover !!!
    Ta imot all hjelp du kan få, og se det lille positivet som ligger rett fremfor deg...
    Ett steg av gangen !!

    God bedringsklem fra meg
    Klem Heidi

    SvarSlett
  30. Världens största kram till dig, du kommer säkert att snart må bättre igen för du har så mycket possitivt idag. Låt det bara få ta den tid som behövs och njut av allt vackert du ser runt omkring dig så länge....
    Kram Lotta

    SvarSlett
  31. Takk før at du e så åpen <3
    Dettan e et veldig tabu belagt tema og det burde ikkje være sånn!
    Eg syns du e tøff <3
    Sende deg en god klæm og håpe så inderlig at behandlinga hjælpe!
    Å være i et sånt mørke e ikkje nåkka særlig :( Så krysse fingran før at det lysne snart hos deg <3

    SvarSlett
  32. Tenk så viktig de små skrittene er. Dette er et STORT skritt, å fortelle om det. Ikke ta deg sammen, det blir ikke bedre om man konstant syns man skal det. Det er en prosess, men viktig å akseptere at du faktisk har en depresjon, og ta det derfra. Tro meg, jeg har prøvd.
    Masse lykke til! Dette greier du fint!
    Klem

    SvarSlett
  33. Det er noe som heter at "Delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg"... Tror det er mye sant i det. Og selv om det er skummelt er det mye hjelp i å være åpen og fortelle at ting ikke er så greit. En erkjennelse av at man behøver hjelp, er et skritt i riktig retning, tror jeg.
    Ønsker det alt godt i tida framover!! Varme klemmer fra meg.

    SvarSlett
  34. Du er sterk når du viser din svakhet og innrømmer at du trenger hjelp.
    Det er første steg på veien videre frem og opp-
    -det er godt å ha noen å snakke med,
    -for meg var det også godt å skrive,
    men fremdeles "jobber" jeg for å komme frem i lyset.
    Ønsker deg all mulig lykke,og hvis du klarer- tro at det du gjennomgår nå vil gi deg ny styrke etterhvert.
    Klem Anne Lise

    SvarSlett
  35. Kjære søte Helene!
    Sender deg mange tanker og varme klemmer, vi er nok mange som kjenner på og forstår hvordan du har det, og det ligger mye styrke i å vise sine svakheter. Ta godt vare på deg selv.
    God og varm Titti-klæmm!!

    SvarSlett
  36. Ønsker deg alt godt. Du er ein inspirasjon for veldig mange og ein kjempeflink fotograf.
    Forsett med å legge merke til alt som er vakkert rundt deg:-)
    Klem frå Mari

    SvarSlett
  37. Varme klemmer og tanker til deg:O)

    SvarSlett
  38. Kjære deg! det var leit å høyre at du ikkje har det bra! Samtidig så syns eg det var utruleg tøft gjort å vere så åpen om det, og du skreiv det på ein så ekte og fin måte, at eg sit her og er imponert! Ønsker deg alt godt, håpar du klarar å finne små lyspunkt i kvardagen, og at ting fort blir bedre!
    klem

    SvarSlett
  39. Stor varm klem Helene !!
    Og takk for at du er du og deler det med oss på en så utrulig fin måte.

    SvarSlett
  40. Hei Helene..
    syns det er utrolig tøft av deg å være så åpen og ærlig...og man tror kanskje at "alle andre", klarer mer...er bedre...ikke sliter..Men flere enn vi tror sliter eller har litt med noe..
    og jeg vet ikke om det er noen trøst..men jeg syns at det at du faktisk er åpen og ærlig om disse tingene gjør deg til en sterk person.
    Hvem ville ikke blitt deprimert..redd og sliten av å være alvorlig syk?Det er en reaksjon på det du går gjennom...og ville vært unormalt hvis ikke du reagerte..
    Du virker i mine øyne som en tøff,sterk og inspirerende dame...
    Håper dagen din blir god..:)
    mange varme klemmer fra meg..:)

    SvarSlett
  41. Vi er vel alle i kjelleren innemellom, men når man ikke kommer seg opp igjen er det viktig å søke hjelp. Synes du har klart å ta to kjempestore skritt i riktig retning - å få hjelp og å fortelle så åpent om det! sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til!

    SvarSlett
  42. God bedring, jeg forstår deg veldig godt. Har erfaring med sånt: To personer var ute og gikk i det klareste høstvær, sol, blå himmel. Så sier den ene: Sett for et vakkert vær! - Jeg kan ikke se det jeg skjønner du, sa den andre... Tenker på deg, Helene!

    SvarSlett
  43. Ååå kjære deg.. Fikk helt vont langt inn i hjeteroten nå...

    Ble så lei meg når jeg leste dette. Jeg håper så inderlig du finne gleden og kreativiteten igjen. Jeg tenker masse på deg skjønne deg.

    Jeg sender deg masse gode energier og varme tanker, og vet at det kommer til å gå bra med deg...

    Klemmer fra Margareth

    SvarSlett
  44. Jeg synes du er modig som sier hvordan du har det!
    En dag av gangen.
    Noen ganger når jeg har opplevd livet vanskelig..har jeg tenkt tre fine ring hver kveld. Tre ting som gjør verden verdt å være i.
    Det lysner når jeg synes det blir vanskelig å bare velge tre ting...
    Jeg sende gode tanker til deg!
    Klem herfra

    SvarSlett
  45. Fine taking, nice colours. I am greeting

    SvarSlett
  46. Det forstår jeg godt, alt sammen. Jeg har en venninne som fikke kreft, hennes mann er lege, han var med henne på alle møter med div sykehus. Da behandlende lege hadde litt henne prognosen hadde han/mannen hennes blitt veldig opprørt, - for som han sa: prognoser er statistikk, hvert eneste menneske har 100% sjanse til å å bli frisk - det det avhenger av er hvert menneskes genetiske sammensetning. Og det kan ingen forutse hvordan slår ut. For hva skal man med sånn statistikk, det er bare til å bli deprimert og bekymret av.

    Inderlig lykke til med alt, bra at du får hjelp. Jeg har tatt i mot mye hjelp selv de siste årene!

    Mange store klemmer fra Ellen

    SvarSlett
  47. Du er så flott, Helene! ♥ Tøffe, modige dama. Takk for alt du deler her på bloggen. Eg har sjølv tilbrakt mykje tid i "mørket", og eg sender deg mine beste og sterkaste tankar, og håpar at du skal få nyttiggjera deg behandlinga og bli bedre.

    Stor klem frå Lina

    SvarSlett
  48. En stor kram till dig!
    // Caroline

    SvarSlett
  49. Så starkt av dig att berätta om din situation! Modigt också! Tycker att det låter bra att du berättar och pratar om hur du mår, ett steg i rätt riktning! Tänker på dig och hoppas att du snart kan må bättre.

    Många varma kramar
    Anncathrine

    SvarSlett
  50. Så tøff du er som forteller dette! Håper du kommer deg videre frem :) all lykke og varme tanker til deg. Stor klem ;) Follow your heart and your dreams will come true!

    SvarSlett
  51. Du er modig og sterk som tør fortelle så åpent. Jeg tror vi er flere enn mange aner om som er i lignende faser.
    Jeg selv har slitt med depresjon i mange år. Går ofte omveier hvis jeg ser kjente på kjøpesenter....ol. Da "slipper" jeg unna spørsmål om hvordan det står til. Øver på å lære meg å ta dagen som den kommer, tenke positivt. Negative tanker tynger unødvendig mye. Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, for alle opplever depresjon forskjellig.
    Bloggen min er også mitt fristed hvor jeg henter litt krefter.
    Fortsett å se deg om etter alt som er vakkert...
    Klem fra Linda

    SvarSlett
  52. Fikk lyst å gi deg en klem, Helene. Jeg ser opp til deg.

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen noen ord! Det settes stor pris på:o)