torsdag 30. august 2012

OM Å FØLE SEG ENSOM . . .

Jeg har i de siste innleggene mine skrevet litt om hvordan det er å slite psykisk. Jeg vil igjen få takke for alle som bryr seg og legger igjen oppmuntrende kommentarer. Takk også for alle mailer jeg har fått! Jeg kommer til å svare alle etterhvert:o)

Jeg tenkte å skrive litt om det å føle seg ensom.
Etter at jeg flyttet fra Tønsberg til Skien for 10 år siden har jeg ennå ikke fått meg et ordentlig nettverk.
Sykdom som gjør at jeg ikke er i arbeid fører til at jeg ikke treffer så mange mennesker.
 Min samboer er enebarn, og har liten familie.
Vi har begge vært gift tidligere, og da mister man noe av vennekretsen.

Nå, når jeg sliter med depresjon, er det ekstra vanskelig å komme seg ut å treffe folk.
Jeg har venninner fra der jeg bodde tidligere, men det er nå en gang sånn at de fleste er opptatt med seg og sitt.
Jeg har heldigvis ei god venninne, men vi bor et stykke fra hverandre. Vi prates på telefonen flere ganger i uka. Ellers har jeg "gamle" venninner fra skoletida, som også bor et stykke unna. Men de har sine venner igjen, og trenger kanskje ikke flere?
Jeg vet at man ikke kan sitte å vente på at alle andre skal ta kontakt, men når man sliter psykisk, er det vanskelig å oppsøke de man kjenner.

Jeg har heldivis ikke sosial angst, men når man er deprimert, så blir man  tiltaksløs, og klarer ikke å ta kontakt.

Mennesker som "kjenner" meg beskriver meg alltid som sosial, morsom og trivelig å omgås. Ingen kan merke at jeg sliter med depresjon og angst.

Jeg tror det kan være vanskelig å få seg ny vennekrets når man flytter til et nytt sted. Det virker som om de flest har sine faste, gode venner, og det er vanskelig å få "innpass".

Jeg tror også det er et tabubelagt emne, det å innrømme at man ikke har en omgangskrets.
Jeg kjenner mange mennesker, men det er ikke det samme som å ha noen gode omgngsvenner.
Det er nok mange som sliter med det samme som meg, men det er vanskelig for folk å snakke om ensomhet.

Jeg vil presisere at mitt mål ikke er å ha fullt av såkalte "venner", men jeg ønsker å ha noen få gode venner som jeg føler meg vel med, kan le med og ha de gode samtalene med.



Jeg har lekt med tanken om å opprette en lukket gruppe for folk som søker nye omgangsvenner på Facebook. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, men jeg tror kanskje det er flere som sliter med det samme som meg. Jeg tenker  at dette er et emne som er vanskelig å snakke om.


Nå har jeg innrømmet at jeg føler meg ensom - og dèt utover hele Blogglandia . . .:o)
 







40 kommentarer:

  1. Stooor STOOOOR klem til deg HELENE!!! <3

    SvarSlett
  2. Takk for at du forteller det til hele Blogglandia :) og jeg møter daglig flotte mennesker som føler seg ensomme og som sliter med angst og depresjon , og de føler ofte at de er de eneste som har det slik.

    Jeg sender deg en stor og varm klem.

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner meg absolutt igjen når du sier at det ikke er så enkelt å få nye omgangsvenner når en flytter til et nytt sted! Jeg har nå bodd her i 8 år, har fast jobb, men omgås ingen av dem på fritiden! Kanskje min egen feil, men det er den dørstokkmila.....Jeg er også skilt, i likhet med min samboer, så det er det med tapte venner! Flott at du skriver dette, og en fin tanke med facebookgruppe!
    Klem til deg!

    SvarSlett
  4. Du er modig og flott!:)Klem fra meg!:):)

    SvarSlett
  5. Modig av deg og blogge om ensomhet...

    Føler det på samme måte, har vært utenfor arbeidslivet selv siden 2003 pga angst og depresjon. Å bli uføretrygdet, som jeg er, er i tillegg til diagnosen, med på å føle seg på sidelinja av samfunnet. Savn av gode arbeidskollegaer, å føle seg verdifull og verdsatt.
    Selv har jeg en god barndomsvenninne som jeg har kontakt med hver uke. Hadde det ikke vært for henne, + familien min, ville livet vært fryktelig ensomt, men jeg skyver vekk de negative tankene mine og prøver så godt det er mulig å tenke på hva jeg har istedetfor hva jeg ikke har.

    Igjen, modig av deg!

    Klem Linda

    SvarSlett
  6. Kjære Helene.
    leste det forrige innlegget ditt,var tenkt og legge inn noen ord til deg da,men såg det var mange som hadde skrevet til deg,føler med deg og hvet godt hvordan du har det,du har jo ikke bare depresjonen og stri med men alt det andre også ,skal vere utrulig sterk om en kommer unna Og ikke blir deprimert etter slike sykdommer.Synest du er ett skjønt menneske og veldig kreativ og flink.Har brukt og lakt inn bilder på mandagstemaet ditt,det vil se att det er ikke eg som har lakt de inn men enn bloggvenninde har lakt de inn for meg for eg har ikke lært meg dette med linking på blogg ennda,dessverre,men håper og lære det snart.Om det og vere ensom forstår eg også,vi flyttet hit for 7 år siden ,da hadde eg budd i over 40 år på den andre plassen.Så alle mine gode venner og kontakter er der oppe.Her har eg datteren min og barnebarn som flyttet samtidig med oss,og skulle bu her på gårdsbruket ilag med oss,var to hus her.Men det skar seg helt,så min datter/fam.kjøpte seg hus en annen plass her i komunen.min datter er sykopat,og no har ho lakt meg for hat.Eg fekk ikke treffe barnebarna ei stund,men eg kontaktet både helsesøster barneværn og poleti,kontaktet konfliktrådet,ho vart innkalt men ville ikke møte.men det viktigeste er att no får eg ha barnbarna når eg vil og når dei har tid,dei begynner og bli store no så har venner og er med på mye.dei blir til høsten 12-13-og 14 år.ÅJA eg har vert lankt nede,men kravlet meg opp igjen ,har en del sykdommer,så plagest mye,men eg kommer meg ut i hagen det er min store hobby.Eg har ingen venner her,eg vil i grunnen ikke ha naboer som venner,og som du seier så har dei sine kontakter eg er jo ny innflytter her.No er no eg gammel og har levd mitt liv,det er verre når ein er så ung som du ,da trenger ein venner,ikke så mange,meor varten noen ein kan stole på og som kan lytte,det er Vikingl vel mye om megor.
    Tenker på deg,og setter pris på den fine bloggen din,og bare skriv om dine plager og tanker,det hjelper kanskje litt,bare godt det og få tømt seg litt.Ønsker deg alt godt,no er det ikke sikkert att dette var så god lesing til deg for vart vel mye om meg.
    Ha en kjempeflott kveld.Mange klemmer fra Magnhild:=)))

    SvarSlett
  7. Vart ein del feil skriving her på innlegget mitt såg ikke over før eg sendte det,eg hadde god hjelp her skjønner du ,av ein pusekatt som skulle ha kos så var vel ho som trykte på noen bokstaver her SORRY.
    Stor Klem<3 <3 :=)

    SvarSlett
  8. Kjære Helene, ser du får mange koselige kommetarer fra folk som og sliter og tenker på dæ, så æ kan bare si som igår , det fins lysninger i tunnellen, stå på videre, og prøv og være opptimist, du har kjæreste og unger som trenger dæ og du trenger dem og du har mange blogg venner som er glad i dæ, og du finner dæ sikkert venner som du blir glad i.
    Gjør den tanken som du tenker på , da kan du og andre dele deres ensomhet og søke trøst hos hverandre.

    Håper indelig du får bedre og gode dager, tenker ofte på dæ og de problemene du sliter med.

    klem fra Lisbeth :O)

    SvarSlett
  9. ♥♥♥
    Det er godt å ha få venner og mange bekjente - og å vite hvem som er hva. "Lis Byrdal"

    Hei Helene, jeg bor på landet hvor folk er negativ nysgjerrig. Vi flyttet ut her for 9 år siden og ble veldig sosialisert. Jeg meldte meg ut for 3 år siden uten å ha skeiet ut *smil* bare savnet et privatliv. Har nå det beste livet ved sjøen. Vi er alle forskjellige, jeg trenger ikke så mye kontakt, andre trenger det mer. Du er så kreativ og flink, ha en fin kveld.

    SvarSlett
  10. Modig gjort! Det er nok mange som har det som deg og ditt innlegg og initiativ kan hjelpe mange! Jeg heier på deg :)
    Klem fra Inger

    SvarSlett
  11. Du er utrolig tøff som tør dele dette med blogglandia:) men jeg tror det bare kan komme godt ut av den åpenheten du viser! Det finnes mange ensomme, jeg er sikker på at det er flere ensomme enn de som ikke er det!
    Synes det høres ut som en god ide og opprette fb gruppe, mange vil sikkert være takknemmelig :)
    Sender deg en mega klem!
    Lykke til i behandlingen også, det gjør sikkert godt!

    Håper du får en flott dag

    SvarSlett
  12. Hei skjønne deg:)
    Eg har aldri kommentert hos deg før sjølv om eg har vært innom mange ganger,men idag så måtte eg,skjønner deg så altfor godt,veit så godt korleis det er å være ensom,snakker med mange men blir liksom ikkje noko meir,ikkje orker eg så masse å be folk heim heller og hadde eg ikkje hatt ein liten jobb og bloggen min så hadde eg synest at kvardagen hadde vært mykje tommere,eg har 100 % eg og,synest ofte det er tøft å innsjå at eg ikkje har helse til alt det andre klarer av alt mulig.
    Synest du er tøff som skriver om dette,står så respekt av det:)
    Sender deg mange klemmer:)
    Lillian

    SvarSlett
  13. DU ER TØFF! Mye tøffere enn det jeg hadde turt å være. Som flere så kjenner jeg meg igjen i innlegget ditt. Og da spesielt i dette med ensomhet. Ingen vil virkelig høre sannheten når de spør hvordan vi har det. Og jeg, de få gangene jeg har turt å åpne meg, har dermed mistet alt av venner. Ingen få nære venner, ingen venner eller bekjente som jeg kan invitere på besøk, eller bli invitert til. Dyrene har for meg blitt min redning. De lytter når jeg forteller, og de forlater meg ikke selv om jeg har en skjult sykdom. Jeg har slitt med depresjon i ti år, og endte tilslutt opp med diagnosen ME pga det. Og når jeg var åpen om både depresjon og ME, forsvant alle rundt meg sakte men sikkert. Man sitter igjen som en bitter drittkjerring. Og hver gang man får en positiv kommentar fra noen, så tror man rett og slett at de lyver. Blogglandia består av masse fine mennesker, heldigvis, og her har jeg turt å være åpen (og anonym) - selv om angsten for at bekjente skal stikke innom og "snike" på bloggen, er der. Men de får bare snike. Syns du skal opprette gruppen din, jeg. Og om man ikke får venner i nærmiljøet, så får man kanskje nye venner rundt omkring som er bedre enn ingenting :)
    Klemmer herfra!

    SvarSlett
  14. Du er MODIG! Stoor klem til deg! <3

    SvarSlett
  15. Kjære Helene Du må være den tøffeste og modigste jenta jeg vet om her i blogglandia! Hadde jeg møtt deg skulle du fått en stor klem!

    SvarSlett
  16. Skal si jeg er imponert over de siste innleggene dine! Du har virkelig lagt ut på en tøff veg ved å være så åpen, håper det hjelper deg, du viser en utrolig ståpåvilje, særlig med tanke på hva du sliter med.

    Du leter etter løsninger, og kanskje er FB-ideen veldig god, verdt å prøve i hvert fall:)

    Jeg kjenner deg ikke annet enn gjennom bloggen din, men ser at også i Blogglandina kan du finne venner på sitt spesielle vis.

    Det ER vondt å være ensom. Kanskje vet legen/behandleren din om et sted du kan møte andre. Her i Førde har vi noe som heter AktivPåDagtid, et treningstilbud for mennesker som er helt eller delvis ute av arbeidslivet.Det har jeg hatt stor glede av og har fått noen venner gjennom dette tiltaket.

    Eller kanskje det finnes et hagelag der du bor? Der vil du jo finne mennesker med samme interesser som deg.

    Jeg tror at når du er så åpen som du er, vil du lettere finne venner som holder fast, de som blir "redde" for sykdomsprat er kanskje ikke de rette for deg.

    Dette ble mye på en gang. Vet ikke hvordan det er for deg å lese lange tekster når du ikke har det så godt. Men jeg får så lyst å hjelpe deg, det er ikke godt å ha det slik som du har det nå.

    Varm klem.



    SvarSlett
  17. Innom med ein stor klem!

    Kjenner at eg burde vere flinkare til å sjå andre.. er diverre slik at tida ikkje strekk til..
    Flott at du deler!! Mange vil kjenne seg igjen! Lukke til!
    Glad du bloggar! Gjenom den gir du masse til oss andre og vonar du får igjen ein god del sjølv også!!

    SvarSlett
  18. Kjære, søte Helene :) Jeg tror det du setter ord på her er noe mange av oss som har gått ut av forhold har merket. Gode tanker og klemmer til deg :)

    SvarSlett
  19. Å, du er så flott og modig som skriver om dette! Det er jo så mange som egentlig har det tungt, nå viser du vei med ditt modige innlegg. Det å få en slik sykdom som du har fått tar veldig på, kroppen har så mye den vil ta igjen, men den trenger masse påfyll og omtanke fra andre. Da er det vanskelig å ta kontakt med andre selv!
    Jeg har selv opplevd en stor sorg som etterhvert er å leve med,men fremdeles så tung, kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det å ha virkelige venner som ikke er redd for å snakke om det en innerst inne er opptatt av - er som en edelsten som bare må passes godt på! Alle gode tanker til deg:))
    Og - jeg nyter de nydelige bildene dine!

    SvarSlett
  20. Syntes du er tøff som skriver om dette, for ja, det er et veldig tabubelagt emne. Noe en ikke skulle tro når vi nå lever i 2012... Men kjenner meg utrolig godt igjen i alt du skriver. Har selv flyttet fra hjemstedet mitt, og har mistet alle nære venner da vi ikke er i samme fase i livet og de har sitt å holde på med.

    Sender deg en stor god klem og ønsker deg riktig god helg!

    SvarSlett
  21. Du er så tøff og modig som tørr å sette ord på tanker mange sliter med, men få tørr å snakke om.
    Stor klem til deg :)

    SvarSlett
  22. Ja det er vanskelig å få nye ordentlige venner. Når man har små unger er det ganske lett å få bekjentskaper, men veien til ekte vennskap virker utrolig lang. Og så krever det så mye arbeid å gå fra bekjentskap til vennskap, og det er jo ikke alltid man orker det...
    Nydelig bilde forresten!

    SvarSlett
  23. Kjære Helene. har tenkt mye på innlegg du skrev tidligere denne uka. Syns du er tøff og modig som står fram.
    Stor klem fra Mari Johanne, som mye mulig sender deg en liten mail:-)

    SvarSlett
  24. Enda en gang
    Tusen takk Helene for at du er så tøff og modig som du er!!!
    Å dele disse tingene du gjør er kjempe viktig, men utrulig vanskelig.
    Dette er et tema som så alt for mange sliter med men ikke tør å snakke om.
    Selv har jeg gjennom mine interesser fått et ganske stort nettverk, men nære venner her jeg bor er vel heller fortsatt en mangelvare etter at jeg flyttet hjem igjen.
    Ideen din om nettverk på facebook høres veldig bra ut.
    Stor varm klem fra Siv

    SvarSlett
  25. Må bare få si at det er så modig av deg å fortelle dette! Det er viktig med sånne som deg! :)

    SvarSlett
  26. Ei modig og flott jente er du Helene. Ta med deg det.
    Tenker masse på deg.
    Varme klemmer fra Tua

    SvarSlett
  27. Så bra at du klarer å formidle hvordan du har det og hvordan du føler tilværelsen er. Dette med gode vennskap føles jo viktig, men er kanskje enda vanskeligere når en er deprimert.... jeg føler det i alle fall slik. Har kava og jobba med å komme meg ut av gamle traumer i 15-30 år nå... til tider er trykket så stort at jeg blir helt nummen. Da blir jeg helt stille - akkurat som i disse dager... har ikke klart å komme med et blogginnlegg på lenge... Tanker tenkes - og så "blopper" de liksom bort...

    Men det er meg da:)

    Syns det var så fint å lese om deg og dine erfaringer og opplevelser av å være inni dette akkurat nå. Det ga meg litt trøst... jeg er ikke alene, liksom, for jeg føler det er så masse "glede" her inne som jeg undrer meg på om er ekte...innimellom... når jeg er nedi dalene...

    men det er meg igjen.... alle må gjøre det som de selv syns er fint:)

    Ville bare sende deg en takknemmelighetsklem, og de rosene du hadde bilde av i går (?) var bare så fine! :)

    God helg til deg!

    SvarSlett
  28. Hei Helene...

    Tusen takk for att du tar opp dette.....
    Skal sende deg en mail jeg.....men jeg er kjempeglad for att du tok det opp...da jeg vet jeg er ikke alene om å føle det slik..

    Ha en fin helg...

    Klem fra Britt

    SvarSlett
  29. Bra at du tar opp dette. Det er nok veldig mange fler enn folk flest tror som har det som deg. Når man flytter til et nytt sted så er det for mange vanskelig å opparbeide seg nettverk , det tar lang tid. Det er ihvertfall godt at du ikke har sosial angst. Stor klem til deg,og lykke til videre.

    SvarSlett
  30. Veldig fint, ærlig og åpent innlegg! Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du beskriver. Å være innflytter er ikke alltid like lett og med det som skjer i løpet av livet gjør at en ikke alltid føler at en passer inn i den gamle vennekretsen heller.. Ønsker deg en riktig god helg og sender deg en god klem!

    SvarSlett
  31. For ett fantastisk ærlig innlegg. Du tar opp noe veldig viktig, og dette er nok situasjonen for veldig, veldig mange.
    Jeg er delvis i samme situasjon som deg, og for meg er blogging blitt "terapi".
    Så flott at du har opprettet vennegruppa. Spennende. Jeg bor litt langt unna, ellers så hadde jeg blitt med.
    Ønsker deg all mulig lykke til.
    Klem fra Inger

    SvarSlett
  32. Kjære deg! Mange gode ord er sagt til deg, og som de andre, ønsker også jeg at du får den hjelp du trenger for å bli frisk.
    Jeg vil be for deg!
    Klem! -Margit-

    SvarSlett
  33. Hei Helene søte ღ
    - innom for å gi deg en klem,
    og si at du ikke er alene ;)

    Stor klem fra Mette

    SvarSlett
  34. Husk du er perfekt akkurat slik som du er :) å romme mange følelser også å innrømme at det kan være tunge dager er en styrke, for svinger det den ene så svinger det oppover også. Erfaring som gjør at du kan føle empati.
    Du er ikke alene :)

    Go klem til deg fra Monica/Fru Sjøaker

    SvarSlett
  35. Å være ensom er ingen skam. Noen skryter gjerne av å ha tusen venner, mens sannheten er at ingen av de er noen virkelige venner. Det kan faktisk være en befrielse å være helt alene også ;)

    Klemmer :)

    SvarSlett
  36. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg var nærmere deg! Tror vi kunne fått det riktig så koselig! Jeg er nok ikke deprimert, men er nesten så jeg føler meg ensom innimellom jeg også. Jeg er ufør, har et stoffskifte som krangler med meg, og gir meg lite energi. Kommer meg lite ut synes jeg, og jeg har få nære venner.

    Synes du er tøff som står frem slik, all honnør til deg! Nesten så man skulle opprettet en slik gruppe her også.

    Stor klem til deg, og ha en fin tirsdag!

    SvarSlett
  37. Du er fin! Du er så ressurssterk! Flott at du er så åpen. Kanskje en ide å søke mot andre med samme interesse som deg? Fotografering? Du er jo helt proff der! Eller hageklubb? Har du hund? Jeg lover deg at du får mange hundevenner hvis du går tur med den! Det er naturlig å stoppe å prate i allefall. Lykke til. Hvis jeg hadde bodd nær deg og var samme alder hadde du fått besøk av meg!

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen noen ord! Det settes stor pris på:o)