Tenk at det har gått et helt år, allerede!
I 29 år var jeg en vanerøyker som de siste årene hadde et daglig forbruk på ca. 30 sigaretter!
Det er lov å være en smule stolt av seg selv, ikke sant?
Jeg sluttet ved hjelp av legemiddelet Champix, som hjalp meg helt utrolig i starten, da røyksuget sies å være verst! Det er ikke Champix alene som gjorde at jeg klarte å bli røykfri, jeg hadde også skjønt at man må være villig til å "lide" i en liten periode før alt blir bedre!
Og faktisk oppdaget jeg at det bare er en myte at det er så vanskelig å slutte å røyke.
Man blir tutet ørene fulle av hvor "fryktelig vanskelig det er å kutte ut røyken!Det stemmer overhodet ikke! Men man må ta prosessen med røykeslutt som en utfordring, ikke et problem.
Man må tenke positivt og ikke negativt.
For meg var det veldig viktig å ikke tenke så langt fram av gangen. Jeg tror nemlig at det fort kan bli overveldende og få en til å miste motet, om man tenker for langt frem. F.eks. er tanker som:
"hvordan skal vi klare å kose oss på ferie uten røyk?" -
eller "det blir ikke noe moro på fest uten røyk".
Jeg klaret å fjerne disse tankene og bytte dem ut med tanker som: " Det skal bli en spennende utfordring å reise på ferie uten sigarettene, så kan jeg fokusere på å bruke sansene mine på andre opplevelser og inntrykk!" Jeg tenkte at jeg SKULLE KLARE en ferie uten røyk. Hva som skjedde etterpå, spilte ingen rolle der og da, bare jeg klarte dette ene målet! Men når jeg først erfarte at jeg mestret mine mål, ga det pågangsmot og "ståpåvilje" til å fortsette et røykfritt liv!
Jeg har i tillegg til å bli kvitt hoste og heshet, fått bedre luktesans og smaksans. Også lukter jeg så mye bedre! Deilig å være kvitt stanken!!!
I tillegg har jeg veldig god samvittighet overfor barna mine,.Nå kan jeg være et forbilde:-)
Og som en ekstrabonus har jeg spart alle pengene som før gikk til sigaretter!
På et år er det blitt kr. 46537.- :-)
I dag feirer jeg 1 år uten røyk med å reise bort noen dager, for å feire meg selv og kose meg med noen av pengene jeg har spart!
Så selv om det bare er onsdag, sier jeg likevel:
