Dette innlegget blir nok litt anderledes enn hva du er vant til. Jeg pleier å vise masser av bilder. Men denne gangen har jeg mye å skrive om, så hvis du ikke er forberedt på å sitte å lese, så besøk noen andre istedet;o)
Jeg tenkte jeg ville skrive litt om hva bloggingen betyr for meg.
For meg betyr bloggingen veldig mye. Ettersom jeg er hjemmeværende pga. av en nevrologisk "skavank", og helsa til tider gjør at jeg ikke kan være med på så mange sosiale eventer, er Bloggen min innfallsporten til det sosiale. Ja, for jeg føler virkelig at det går an å være - skal jeg kalle det virituell sosial? :o)
Jeg føler veldig, veldig mange dere, mine følgere, er mine venner! Det er så mange av dere som fast legger igjen kommentarer på innleggene mine, og det varmer mitt hjerte! Dette høres ut som er klisjè, men jeg mener det virkelig. Jeg føler at vi er et lite venne-nettverk, som deler mange av de samme interesser.
Går det an å føle at en "følger" er en ekte venn? Ja. For meg gjør det absolutt det. Jeg må si at når jeg ser at jeg har fått meg en ny følger av bloggen, så gjør hjertet mitt et lite "hopp"! Gjør ikke Deres også? Er det ikke utrolig koselig å stifte nye blogg-bekjentskaper?
Om ikke alle vil innrømme det, så tror jeg likevel at alle som blogger synes dèt å få nye følgere er veldig stas.
Noe som har "plaget meg litt i det siste, er at jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke har fått vært innom hos alle den siste tiden. Jeg synes det er så viktig å opprettholde kontakten med alle mine herlige følgere.
Når dèt er sagt, vil jeg også si litt om det å velge sine bloggvenner med omhu. Det hender at jeg legger meg som følger av en flott og tilsynelatende koselig blogg. En blogg der vedkommende tilsynelatende virker som om hun/han gleder seg over sine følgere og lesere. Da synes jeg det er veldig rart at man ALDRI hører noe fra vedkommende når man stadig er innom og legger igjen hyggelige kommentarer. Dette har jeg opplevd noen ganger. Jeg må være så ærlig å si at jeg da slutter å følge denne bloggen. Jeg synes det å ha litt kontakt med sine følgere er så viktig - og hyggelig.
Jeg har også funnet ut at man ikke kan følge mer enn 300 blogger. Det er makstallet. Det er da jeg tenkte at jeg må velge de jeg følger med omhu. Men hva om jeg ikke har råd til å gi slipp på noen? Kan jeg da ikke følge flere? Jeg får i tilfelle prøve å bruke andre Gadgeter som liste over koblinger osv...
Jeg føler meg utrolig heldig. Som har fått så mange herlige følgere! Og veldig mange av dere gjør hverdagen så mye hyggeligere for meg, særlig når helsa ikke er helt på topp. Nå skal ikke jeg med dette innlegget syte og klage over dårlig helse, for jeg har det stort sett veldig bra, jeg:o) Men det er ikke bestandig jeg treffer så mye mennesker, og da er blogg-verdenen alfa omega for meg! Også må jeg jo nevne at jeg har verdens snilleste mann og mine skjønne sønner, så jeg er veldig heldig! Og jeg bor i et koselig hus, med stor hage, jeg har skogen som nærmeste nabo...i det hele tatt - jeg er da lykkelig;o)
Jeg har fått inntrykk av at det er en del bloggere som er hjemmeværende pga. av diverse "helseplager". Og jeg tror mange av dere, som jeg - virkelig setter pris på alle bloggbekjentskapene!
Det ville vært veldig fint - om noen av dere faste følgere, som kanskje føler at jeg ikke har vært flink til å besøke dere, gir meg en tilbakemelding. Noen ganger strekker ikke tiden til, og jeg kan ha glemt eller oversett noen, kanskje?
Jeg håper med dette, at jeg har fått vist Dere hvor mye jeg setter pris på dere, uten at det høres ut som en klisjè. Dette kommer nemlig rett fra hjertet!
